I denne gripende biografien utforsker Paul Ibell Tennessee Williams både som poet og dramatiker. Ibell avdekker de dype krisene som preget forfatterens liv, inkludert ulykkelige relasjoner, promiskuøse seksuelle opplevelser, samt problemet med alkohol og misbruk av reseptbelagte legemidler — alle faktorer som ga ham det råmaterialet han trengte til sine skuespill, men også bidro til hans nedgang. Forfatteren hedrer Williams' senere verk, som ofte ble utsatt for urimelig kritikk, noe som drev dramatikeren ytterligere ned i en spirale av selvdestruksjon. Ibell fremhever også betydningen av Europa i en forfatters fantasi, til tross for at Williams er mest kjent for sine skuespill satt i den amerikanske sørstatskulturen.
