«La casa de Bernarda Alba» er et dramatisk verk av den spanske forfatteren Federico García Lorca, som ble skrevet i 1936. Stykket utspiller seg i en liten landsby i Spania og omhandler livet til Bernarda Alba, en dominerende enke som påfører sine fem døtre en streng livsstil etter at hennes ektemann har gått bort. Gjennom en uutholdelig kombinasjon av kontroll og undertrykkelse avslører Lorca de ødeleggende konsekvensene av sosial konformitet, kjønnsroller og familiedynamikk. Verket dykker inn i de dype følelsene av lengsel, frustrasjon og opprør som karakterene opplever i sin isolerte tilværelse. Med en intens og gripende fortelling, kombinerer Lorca elementer av folkloristisk spansk tradisjon med sterke symbolske bilder. «La casa de Bernarda Alba» er et mesterverk som fortsatt resonnerer i dagens samfunn, og fremhever kampen mellom individuelle ønsker og samfunnets forventninger.
