I februar 1971, mens Apollo 14 astronauten Edgar Mitchell gjorde seg klar til å returnere til jorden, ble han overveldet av en dyp følelse av universell sammenkobling. I det han så planeten gjennom vinduet, fikk han en intuitiv forståelse av at både hans egen tilstedeværelse og planeten var en del av en bevisst, universell prosess. Dette blikket ut i det glitrende kosmos etterlot et uutslettelig inntrykk på Mitchell, som visste at livet hans aldri ville bli det samme. I løpet av de påfølgende treogtredve årene dedikerte han seg til en ny reise – en indre utforskning av det uforklarlige mysteriet rundt menneskelig bevissthet og eksistens. Etter å ha forlatt NASA, grunnla Mitchell Institute of Noetic Sciences (IONS), hvor han satte i gang forskning på områder som tidligere hadde blitt oversett av tradisjonell vitenskap. Her utviklet han en teori som ikke bare kunne forklare mysteriene rundt bevisstheten, men også det som ofte kalles psykiske hendelser – det som spiritualister omtaler som 'mirakler', men som vitenskapsfolk gjerne avviser. Mitchell presenterte også en ny tosidig modell av virkeligheten, som avdekket et selvbevisst univers.
