I 1517 publiserte Martin Luther sine teser mot avlatshandelen og pavekirkens makt, noe som markerer et avgjørende vendepunkt i reformasjonen. Denne bevegelsen førte til en splittelse av den katolske kirke og endret det konfessionelle kartet i Europa for alltid. Reformasjonen manifesterte seg på ulike måter i de ulike europeiske landene. I Norge ble det innført en ny kirkeordning på en måte som kan beskrives som en kombinert statlig og kirkelig kupp, der landet mistet sitt politiske selvstendighet. Reformasjonen i Norge har blitt karakterisert som hurtig og uforberedt, med en mer ensrettet tilnærming enn i mange andre regioner. Men hva lå bak denne brå omveltningen, og hvorfor ble den konfessionelle endringen så homogen? I denne boken får leserne en helhetlig fremstilling av reformasjonen i Norge, satt i lys av europeiske forhold. Forfatteren undersøker både årsakene og konsekvensene av denne historiske perioden, med særlig vekt på samspillet mellom politiske og religiøse aspekter.
