I denne reviderte og oppdaterte utgaven av "En dialektisk relasjonsforståelse" utforsker Anne-Lise Løvlie Schibbye hvordan ny forskning beriker og støtter hennes tidligere arbeid. Boken tar for seg banebrytende forskning innen affektregulering, ansiktskommunikasjon og nevrovitenskap, og knytter disse emnene til vår forståelse av tidlig utvikling og psykoterapi. Schibbye legger vekt på sentrale temaer som anerkjennelse, intersubjektive prosesser, og menneskets evne til selvrefleksjon og selvavgrensning i relasjoner. Hun argumenterer for at dynamikken i våre relasjoner spiller en avgjørende rolle i tidlig utvikling, i dannelsen av nye familier, og ikke minst i møtene mellom terapeut og pasient. Essensen i Schibbyes relasjonsforståelse bygger på en grunnleggende tanke: Det er i relasjon til andre at individet formes, og denne avhengigheten er en forutsetning for å oppnå selvstendighet. Dessuten undersøker boken anerkjennelsesbegrepet ved å fokusere på terapeutisk språk. Hvordan kan man skape et språk som vekker det ordløse og muliggjør dype overskridelser? Med referanser til Kierkegaard presenteres en forståelse av kjærlighet som fundamental for slike anerkjennende dialoger. Gjennom hennes originale tilnærming til relasjonsforståelse, ved å integrere perspektiver fra filosofi, vitenskapelig forskning og praktisk erfaring, tar Schibbye leseren med på en reise fra spedbarnets første relasjoner, til parforhold og familiesamspill. Dette gir en dypere forståelse av båndet mellom filosofiske ideer, psykologisk teori, og psykoterapeutisk praksis, og gir leserne et helhetlig syn på hva som kjennetegner god psykoterapeutisk praksis.
