Konrad Nordahl er anerkjent som en av de mest betydningsfulle lederne i Landsorganisasjonen (LO) gjennom tidene. Han ledet LO fra 1939 frem til 1965 og ble født i 1897, samme året som den senere statsministeren Einar Gerhardsen. Det er sagt at dersom Nordahl og Gerhardsen utvekslet et nikk, var saken avgjort, noe som vitner om de tette forbindelsene mellom LO og Arbeiderpartiet. Til tross for dette hadde Nordahl en skeptisk holdning til Gerhardsen. Denne biografien gir et innblikk i hans liv, preget av oppvekst i et tidlig 1900-tall, industrielt samfunn som var sterkt påvirket av både krise og arbeidsledighet. I sin ungdom i Bergen ble han kjent som en revolusjonær, men etter hvert tok han avstand fra kommunismen. Han engasjerte seg tidlig i fagbevegelsen og utviste også betydelig internasjonalt engasjement. Historiker Inger Bjørnhaug maler et bilde av en mann som i offentligheten kunne virke som en nøktern og streng organisasjonsbygger, men som også hadde store visjoner for det sosialistiske samfunn etter andre verdenskrig. Nordahl la grunnlaget for den norske modellen i arbeidslivet, og denne biografien utforsker hans liv og arbeid med innsikt og dybde.
