Ulikhetens pris er en av de mest betydningsfulle og debatterte verkene om samfunnsutvikling i det siste tiåret. Boken stiller sentrale spørsmål ved vår forståelse av sosiale forskjeller og deres påvirkning på samfunnet. Hvorfor er det slik at briter opplever lavere tillit til hverandre enn nordmenn? Hva forklarer det høye antallet tenåringsmødre i USA sammenlignet med Frankrike? Og hvorfor ser vi at svenskerne har en lavere gjennomsnittsvekt enn australierne? Fellesnevneren for alle disse spørsmålene er økonomisk ulikhet. Denne boken forblir en presserende stemme i diskusjonen om hvordan vi kan skape et bedre samfunn for alle. Til tross for at Norge generelt har et lavt nivå av ulikhet, har det vært en økning de siste tiårene, særlig under den nåværende regjeringen. I et forord som er spesialskrevet for den norske utgaven, argumenterer Richard Wilkinson for at også Norge kan dra nytte av en enda jevnere fordeling av ressurser. Boken er solid forankret i dokumentert bevis som viser at land med små økonomiske forskjeller ofte presterer bedre innen mange samfunnsområder. Som Jonas Gahr Støre bemerker, er dette en viktig observasjon. Klassekampen beskriver Ulikhetens pris som en av de ti viktigste bøkene i dette århundret, mens Morgenbladet påpeker at selv politiske høyreorienterte som The Economist og statsminister David Cameron i Storbritannia har anerkjent bokens konklusjoner. Nationen fremhever hvordan boken leverer fakta som forklarer følelsen mange har av at samfunnet er i forfall, og Audun Lysbakken uttaler at dette er en av vår tids mest sentrale bøker. Dagens Næringsliv understreker det positive ved at Norge er blant de landene med lavest ulikhet i verden, men utfordrer samtidig leseren til å reflektere over hvordan vi kan forbedre dette ytterligere.
