Boken «Rettsfilosofien» fra 1821 utforsker de dype spørsmålene rundt frihet og hvordan denne er knyttet til rett, moral og samfunnsinstitusjoner. Hegel tar leseren med på en tankevekkende reise der han diskuterer familiens rolle, økonomiske forhold, statens funksjon, og samfunnets struktur, i en tid der de moderne nasjonalstatene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hegels syn på frihet er en nøkkelkomponent i hans filosofi; han distanserer seg fra en overfladisk forståelse av frihet som bare valg og preferanser. I stedet hevder han at ekte frihet er å handle rasjonelt og fornuftig. Hegel argumenterer for at statens krav om verneplikt og skatt ikke er en begrensning av individets frihet, men snarere er nødvendige forutsetninger for at den enkelte skal kunne oppnå sitt fulle potensial av frihet. Til tross for den betydelige innflytelsen hans, har Hegels filosofi alltid vært et kontroversielt tema, med stor debatt både i løpet av 1800-tallet og senere, da han ofte ble møtt med skepsis i det 20. århundre. Tekstene hans har en rikhet av ideer som utfordrer leseren til å revurdere forholdet mellom frihet, samfunn og individuelt ansvar.
