I sin tredje diktsamling tar Heidi Williamson oss med tilbake til sitt barndomsområde i Skottland, hvor hun som 20-åring opplevde den utrøstelige tragedien ved skytingen på Dunblane Primary School. Gjennom bilder av elver, regn, dyreliv og det varierte landskapet, utforsker hun minnene som fortsatt sitter igjen fra disse formative årene. Williamson dykker ned i det som en gang var, og avdekker de helbrede egenskapene ved et sted hun holder kjært: 'Disse små bevegelsene mot bregnene er betydningsfulle.' I denne samlingen reflekterer hun over betydningen av å komme tilbake, og finner trøst og håp i naturens evne til å hele sår.
