Boken "Revolution and Disenchantment" av Fadi A. Bardawil tar for seg de arabiske revolusjonene som startet i 2011, og hvordan de har vekket en ny interesse for forholdet mellom teori og praksis, preget av en sterk politisk nødvendighet. Bardawil undersøker hvordan tidligere generasjoner av revolusjonærer, spesielt de fra den arabiske venstresiden på 1960-tallet, anskuet og håndterte disse spørsmålene. Gjennom sin forskning graver han frem den glemte arkivskatten fra den marxistiske organisasjonen Socialist Lebanon, sammen med tankene til dens hovedteoretiker, Waddah Charara. Bardawil belyser hvordan Charara og hans kolleger adresserte grunnleggende problemer som påvirker revolusjonære på global basis: forholdet mellom intellektuelle og revolusjonær teori, hvordan politiske organisasjoner fungerer som formidlere av teori og praksis, og hvordan ikke-emansipatoriske tilknytninger kan hindre revolusjonær handling. Ved å kombinere historiske og etnografiske metoder, utfordrer Bardawil de gjenkjennelige narrativene om marxistisk tankegang i etterkoloniale kontekster. Han engasjerer seg i det han beskriver som 'feltarbeid i teori', og analyserer hvordan teorier kan påvirke intellektuelle, forme sanser og drive politisk engasjement.
