Historikere har lenge ansett det som en selvfølge, noe som også var åpenbart for samtidige observatører, at den franske revolusjonen ble formet av de radikale ideene fra opplysningstiden. I løpet av de siste tiårene har imidlertid forskere hevdet at revolusjonen ble drevet frem av sosiale krefter, politiske forhold, økonomi eller kultur – nær sagt hva som helst unntatt abstrakte begreper som frihet eller likhet. I boken 'Revolutionary Ideas' gjenoppretter Jonathan Israel, en av verdens ledende historikere innen opplysningstiden, den intellektuelle historien om revolusjonen til sin rettmessige sentrale rolle. Han trekker bredt på primærkilder for å vise hvordan revolusjonen ble satt i gang av radikale doktriner fra 1700-tallet, hvordan disse ideene delte revolusjonens ledere i sterkt motsatte ideologiske leirer, og hvordan disse sammenstøtene drev frem avgjørende vendepunkter i revolusjonen. I denne gripende fremstillingen står den franske revolusjonen igjen som et klimaks av de emancipatoriske og demokratiske idealene fra opplysningstiden.
