Ridderlitteratur ble introdusert i Norden tidlig på 1200-tallet. Et av de første kjente verken som ble oversatt til gammelsvensk er "Tristrams saga ok Ísondar", som ble oversatt av den såkalte Bror Robert i 1226. I prologen av oversettelsen omtaler han seg selv og hevder at han utførte oversettelsen på ordre fra kong Hákon Hákonarson. I tillegg henvises det til kongens forespørsel i fire andre oversettelser: "Elíss saga", "Ívens saga", "Mottuls saga" og "Strengleikar". Det har vært debatt om hvorvidt disse henvisningene til kongen kan stole på eller om de skal betraktes som literære klisjeer. I mange tilfeller viser referanser til autoriteter seg å være misvisende. Dersom slike referanser stammer fra oversettelser utført i kongens egen tid og i hans miljø, er det imidlertid mer sannsynlig at de er pålitelige, da det ville vært en fornærmelse å hedre kongen for noe han ikke hadde gjort. Selv om det ikke kan bevises at henvisningene til kong Hákon er originale og stammer fra kongens egen tid i disse fem verkene, er det den eneste overlevende manuskripten vi har.
