Boken "Risk Communication and COVID-19" dykker ned i hvordan nasjonale myndigheter har respondert med "risikomelding" på utbruddet og den globale spredningen av COVID-19-varianten av koronaviruset. Gjennom 17 casestudier fra ulike land rundt om i verden, belyser boken forskjeller i både demokratiske og autoritære systemer, ledelsesstiler og politiske kontekster. Kapitlene analyserer kommunikasjonsstrategier ved å benytte en modifisert ramme for risikomelding, som gjør det mulig å avdekke mønstre i hvordan myndighetenes risikomelding ble utført innen flere områder: egenskaper ved budbringere, konsistens og klarhet i kommunikasjonen, kommunikasjonsmetoder, budskapets egenskaper, samt offentlig tillit til myndighetene. Videre undersøker boken hvordan disse egenskapene utviklet seg over tid fra 2020 til 2022. Den analyserte perioden er delt opp i flere faser som representerer ulike milepæler i pandemien, inkludert de første tilfellene, den andre bølgen av pandemien, vaksinasjon og tilpasning til den endemiske logikken i håndteringen av sykdommen.