Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var ikke bare to av verdens beste langdistanseløpere; de representerte også to distinkte personligheter som tok ulike veier i karrieren. Rivaliseringen mellom dem nådde sitt høydepunkt under OL i 1984, men etter dette oppstod det en stillhet; de møttes aldri igjen på friidrettsbanen. Hva lå bak denne bemerkelsesverdige utviklingen? Historien om Waitz og Kristiansen er en av de mest ikoniske duellene i norsk idrettshistorie. Deres aktiviteter førte til en revolusjon, ikke bare innen friidrett, men også for kvinneidrett som helhet. De måtte ikke bare konkurrere mot hverandre, men også bryte ned barrierene i en sport preget av mannsdominans og tradisjonelle normer. Dette er en fortelling dypt forankret i drømmer og ambisjoner, men også i den komplekse blandingen av beundring og mistro som rivaler ofte opplever. Deres historie er både storslått og dypt gjenkjennelig, en fremstilling av hva det virkelig vil si å være rivaler på høyeste nivå.
