På 1950- og 1960-tallet var kinoene i Thailand viktige arkitektoniske uttrykk og sentre for sosialt og kulturelt liv. I en tid hvor få husholdninger hadde elektrisitet, var den lokale kinoen et sted der mennesker kom sammen, uavhengig av klasse eller yrke. I dagens tid, med shopping-senter multiplex og filmer strømmet på personlige enheter, har populariteten til de fristående kinoene blitt en myte; få husker de tidligere velkjente scenene med overfylte folkemengder som strømmet ut i gatene, eller frenetiske billettkjøpere som stakk bøssene fulle av kontanter gjennom små billettvinduer. I 2008 begynte Philip Jablon, som den gang studerte for en mastergrad i Thailand, å dokumentere nedgangen til landets fristående kinoer. Gjennom sin gripende fotografi, kombinert med minner fra en svunnen kultur, slik som de svært ettertraktede håndmalte thailandske filmplakatene, fanger denne boken en uerstattelig del av Thailands sosiale, kulturelle og filmhistorie.