I boken 'Filosofskij parokhod. 100 let v izgnanii' tas dette et dystopisk kapittel i russisk historie hvor tidens intellektuelle og kunstneriske eliter ble tvunget til å forlate hjemlandet sitt. Etter et forslag fra V. I. Lenin i mai 1922, ble den dødelige straffen for motstandere av den sovjetiske makten erstattet med eksil. Lenin ønsket å sende de 'offentlige kontrarevolusjonærene' og 'kriminelle spionene' ut av landet, og skapte dermed grunnlaget for en massiv utreise av betydningsfulle skikkelser. Blant dem var både fremragende russiske filosofer som Berdjaev og Ilina, samt store poeter fra Sølvalderen, som Zinaida Gippius. F. Stepun beskriver den begrensede mengden eiendeler som hver eksilert fikk ta med seg – bare ett vinter- og ett sommerjakke, en minimal garderobe og ingen verdifulle eiendeler, unntatt for det mest nødvendige. Boken gir en gripende innsikt i de personlige og kollektive tragediene som preget denne epoken av tvangsmessig utreise og intellektuell fordrivelse.
