I boken "Kollektivnaja vina. Kak zhili nemtsy posle vojny" tar Karl Jaspers oss med på en refleksjon over de stigmatiserende konsekvensene av Det tredje riket etter andre verdenskrig. Mange intellektuelle forlot Tyskland i kjølvannet av det som ble betegnet som "den brune plagen", men ikke Jaspers. Han valgte å stå sammen med folket sitt, til tross for de ufattelige lidelsene og urettferdighetene han selv hadde opplevd. Etter å ha blitt fradømt professorgraden i 1937 for å ha vist medfølelse med jødene, opplevde han en åtte år lang periode preget av forfølgelse og trusler om arrestasjon. Da Tyskland endelig ble frigjort fra fascismens jernhånd i 1945, hadde han håpet på en ny begynnelse. Men da han returnerte til universitetet, ble han møtt av de samme menneskene som tidligere hadde baktalt ham. Det syntes som om fortiden var glemt, noe som førte til Jaspers' dype skuffelse. Han forbannet Tyskland for dets glemte historie og forlot landet for godt, uten å noen gang vende tilbake. Dette nederlaget ble grunnlaget for hans viktigste verk, der han utforsker de moralske og etiske utfordringene Tyskland stod overfor etter krigen.
