I "Roman History, Volume IV" av Appian utforskes de indre konfliktene i Roma fra Gracchi-perioden frem til imperiets høydepunkt. Appianus, en av våre viktigste kilder til romersk republikkhistorie, særlig i det andre og første århundre f.Kr., gir oss unik innsikt, særlig i barndommen av den tredje puniske krigen og ødeleggelsen av Karthago, hvor han også er vår eneste kilde. Født rundt år 95 e.Kr., var Appian en talentfull offiser fra Alexandria, som befant seg i de høyeste politiske og litterære kretsene. Han fikk senere romersk statsborgerskap og ble advokat. Appian oppnådde tydeligvis ridderstatus, og i sine senere år ble han tilbudt en stilling som prokurator. Han forlot denne verden under regjeringen av Antoninus Pius (konsul 138–161 e.Kr.). Tematikken i hans verk konsentrerer seg om hvordan Romerriket oppnådde sin samtidige velstand, og hans karakteristiske tilnærming innebærer å følge historien om krigene mellom Roma og de enkelte nasjonene, frem til de interne borgerkrigene i Roma selv. Selv om denne triumfen av 'harmoni og monarki' ble oppnådd gjennom typiske romerske dyder, viser Appian en sjelden objektivitet når han belyser Romas mangler underveis.
