I boken "Romankunsten" deler Milan Kundera sine tanker om romanens utvikling og betydning gjennom sju essays, som står sterkt på egen hånd, men samtidig sammen danner et helhetlig verk. Han understreker fra begynnelsen at dette ikke er et teoretisk verk, men snarere en bekjennelse fra en praktiker. Kundera utforsker sin egen visjon av romanens historie, og avdekker hvordan denne ideen er vevd inn i hans egne litterære verk. Han trekker på en rik arvesølv av klassiske forfattere som Rabelais, Cervantes, Sterne, Diderot, Flaubert, Tolstoj, Musil og Kafka — alle sentrale skikkelser i europeisk litteratur som gir dybde til hans betraktninger. For første gang samles Kunderas samlede verker på norsk i en helhetlig utgave, illustrert med omslag designet av forfatteren selv, og oversatt av Kjell Olaf Jensen.