Døden er en uunngåelig del av den menneskelige tilværelsen, og vi finner oss ofte i refleksjon over vår egen dødelighet og hva som eventuelt venter oss etter livets slutt. Boken 'The Witch As Psychopomp' utforsker arbeidet til tre bemerkelsesverdige kvinner som, til tross for å ha operert uavhengig av hverandre, har hatt en bemerkelsesverdig lik tilnærming til å støtte og trøste de som er i ferd med å dø. Den sveitsiskfødte Elisabeth Kübler-Ross innledet sitt banebrytende arbeid med døende og sorgprosessene som pårørende må håndtere allerede i 1953. Hennes observasjoner resulterte i modellen 'De fem sorgstadiene', et konsept som har blitt videreutviklet av hennes etterfølgere. Vi skylder henne mye for veksten av hospice-bevegelsen og forbedringen av moderne omsorg for livets slutt. Også okkultister, og spesielt hekser, har lenge strukket seg mot oppgaven med å følge de avdøde over dødsrikets terskel; de har derfor blitt kjent som psychopomps, eller 'sjelens guider', hos de gamle grekerne. I tillegg har de ofte søkt å trøste og oppmuntre de som er i ferd med å ta farvel, mens de nærmer seg denne siste overgangen.
