I 1893 publiserte Dr. Gérard Encausse, kjent under sitt mystiske navn Papus, en bok med tittelen 'TraitÉ ElEmentaire de Magie Pratique: Adaptation, Réalisation, Théorie de la Magie', eller på norsk 'Elementært Behandlingsskrift om Praktisk Magi: Tilpasning, Utøvelse, Teori om Magi'. Dette verket introduserte Papus for offentligheten på en bemerkelsesverdig måte. Et av de mest sentrale begrepene i den lange tittelen er 'Tilpasning', ettersom Papus understreker at man ikke behøver å følge instruksjonene i Grimoires slavisk, uten en forståelse eller engasjement fra intellektet. Han hevder at den moderne mannen verken har tid eller mulighet til å gjennomføre de omstendelige og eksklusive praksisene fra fortiden. Mange av materialene og redskapene som tidligere var nødvendige, kan nå kjøpes ferdiglagde eller erstattes med mer moderne alternativer. Dermed var han kanskje den første offentlige taleren for kunsten som tillot at gamle ritualer ble tilpasset til moderne bruk. Boken representerer et modig forsøk på å 'normalisere' det esoteriske.
