Inngang til initiering er av natur ubestemmelig og flyktig, lik Ånden. Det representerer alltid en reise mot ens egen opprinnelige natur eller ultimate virkelighet; mot det virkelige, det absolutte, det guddommelige – det som forblir, uansett hvilke ord som blir brukt, ettersom 'der', akkurat 'der', eksisterer det ikke noen ord. Men er det mulig å nærme seg dette konseptet gjennom ord? Selv om initiering i seg selv kan være vanskelig å fange, kan den menneskelige spenningen mot det 'mer enn menneskelige', altså det ukondisjonerte, gi et innblikk i hva initiering kan innebære. Dette konseptet kunne gi oss en intuitiv forståelse av det initierende, som er samtidig mystisk, esoterisk og poetisk, og hjelpe oss med å definere tilnærmingen til initiatory med sikte på utviklingen av en nødvendig praksis for initiering som mangler i Vesten. Det er verdt å merke seg at alt som er skrevet her kan betrakte som helt usant, eller snarere hverken sant eller usant. Noen av disse linjene kan imidlertid være nyttige for den klarsynte som ønsker å begi seg ut på denne søken, den eneste eventyret som virkelig er verdt å oppleve.
