I 'Rosicrucian Wisdom' presenterer Rudolf Steiner essensen av rosenkreutzernes visdom gjennom fjorten forelesninger holdt i München mellom 22. mai og 6. juni 1907. Steiners arbeid er bemerkelsesverdig i sin evne til å veve sammen esoteriske læresetninger med praktiske forslag for utviklingen av sosialt liv. I dag kjenner vi Steiner først og fremst for hans innflytelse på områder som utdanning, medisin og landbruk, men kjernen i hans arbeid hviler på en dyp og sammenhengende åndelig kunnskap. 'Rosicrucian Wisdom' er en av Steiners mest omfattende introduksjoner til moderne spiritualitet, hvor han lar seg inspirere direkte av rosenkreutzernes lære. I stedet for å låne kjente ideer fra historisk tradisjon, tilbyr han en helt ny tilnærming som er basert på hans egne erfaringer og åndelige forskning. Steiner argumenterer for at rosenkreutzernes vei er særlig viktig for moderne åndelige søkere i Vesten, og han advarer leseren om at rosenkreuts lærdom ikke bør oppfattes som abstrakte begreper, men snarere som praktiske veiledninger for personlig utvikling.
