I mellom 1907 og 1923 holdt Rudolf Steiner 13 forelesninger i ulike byer, som til sammen utgjør verket «Rosicrucianism Renewed». En avgjørende hendelse i åndelig historie fant sted under pinsefeiringen i München i 1907, kjent som 'Kongressen for den europeiske seksjonen av Den teosofiske samfunnet'. Her steg Steiner frem som en uavhengig, esoterisk kristen åndelig lærer med et globalt oppdrag: å transformere den planetariske kulturen gjennom det som senere skulle bli kjent som 'anthroposofi'. Denne kongressen markerte gjenoppvekking av den rosenkreutziske bevegelsen, som siden dens opprinnelse på 1600-tallet hadde vært skjult og overlevert gjennom små, mer eller mindre skjulte esoteriske grupper. På kongressen ble bevegelsens opprinnelige mål om en 'generell reform' av menneskesamfunnet, som forente kunst, vitenskap og religion, igjen proklamert med styrke.
