«Anthem of Misogyny: The War on Women in North Africa and the Middle East» tar for seg hvordan misogyni, som drar nytte av et sammenkoblet nettverk av ideologier, institusjoner, tro, estetikk og kulturelle trender, er for kompleks og dyptgående til å bli utryddet med overfladiske endringer. Som en nasjonal sang har misogynien i Nord-Afrika og Midtøsten fått en hellig status. Den aksepteres ukritisk og er sømløst vevd inn i daglige praksiser, noe som skaper et fellesskap av menn med ulike aldre, utdanningsnivåer og sosioøkonomiske bakgrunner. Disse mennene er forent i en følelse av berettigelse til å vurdere, granske, avskrekke, stille spørsmål ved og eksponere kvinner. For kvinner er det som om de befinner seg i en tilstand av kontinuerlig krig, alltid på kanten av å bli beskyldt for å avvike fra normene, og risikere straff. Disse normene er imidlertid hverken klare eller forutsigbare. Studiet av misogyni stiller seg kritisk til den dominerende ortodokse oppfatningen innen vestlig feminisme, og kritikere blir beskyldt for kjønnet orientalisme.
