Konspirasjonsteorier, ofte referert til som den paranoide stilen i amerikansk politikk, er en vedvarende del av det politiske landskapet. Til tross for at dette fenomenet er utbredt, er det få enighet om hvorfor tro på konspirasjoner oppstår. Det har blitt gjort omfattende undersøkelser av fenomenet, noe som viser at årsakene kan være sammensatte. Noen eksperter på psykologi peker på at konspirasjonsteoriene kan ha sine røtter i kognitive avvik, autoritære personlighetstrekk eller psykopatologier. I tillegg framhever sosiologiske teorier at gruppeprosesser og sosial status kan være sentrale drivkrefter bak utviklingen av konspirasjonstenkning. Politologen stiller også spørsmål ved hvordan institusjonell makt, eller mangel på sådan, kan få mennesker til å omfavne konspirasjonsteorier. Filosofer, derimot, argumenterer for at konspirasjonsteorier får fotfeste nettopp på grunn av sine særegne epistemologiske egenskaper, som gjør det mulig for slike tro å blomstre uten strenge bevisstandarder. Hver av disse tilnærmingene gir verdifulle innblikk i forståelsen av fenomenet. Boken "Conspiracy Theories" samler og analyserer disse ulike synene, og gir leserne en dypere forståelse av hvordan og hvorfor slike teorier påvirker det politiske livet.
