Denne studien utforsker bidragene fra utenforstående i deres innsats for å samle kunnskap fra tiden med Det britiske østindiske kompani frem til tidlig på 1900-tallet, da fotografi ble et viktig verktøy for å dokumentere informasjon. Den retter søkelyset mot de mangfoldige stemmene som befinner seg i periferien, og som interagerte med den innfødte befolkningen for å produsere kunnskap på originale eller uventede måter, som ofte strakte seg utover grensene til det som tradisjonelt defineres som 'kolonialt'. Disse stemmene, som i stor grad er oversett i dag, dokumenterte sine egne intellektuelle nysgjerrigheter eller søkte å forbedre sine materielle forhold, og ga oss et unikt perspektiv på koloniallivet som rev ned konvensjoner. Deres hverdagsopplevelser, som ofte ble ekstraordinære, bidro til å skape nye nettverk på tvers av subkontinentet og utenfor dets grenser. Deres reiser og opplevelser utgjør en diskursiv historisk konstruksjon som er like betydningsfull som offisielle rapporter, folketellinger og undersøkelser, og gir oss en dypere forståelse av den mangfoldige kreativiteten som preget denne epoken.
