I løpet av de siste tiårene har forskere og praktikere gradvis innsett at vi ikke lenger kan betrakte byer som områder der naturen stopper. Dette har ført til en økt anerkjennelse av urbane miljøer som hybride enheter mellom natur og kultur, der sosio-økologiske prosesser alltid er i endring. Dette volumet utforsker hvordan en dypere forbindelse med naturen kan være nøkkelen til en mer progressiv og frigjørende politikk. Gjennom en tverrfaglig tilnærming som spenner over politisk økologi, miljøstudier og sosiologi, tar boken for seg hvordan denne nye retningen innen urban teori har vokst fram i takt med den globale bekymringen for bærekraftighet og miljørettferdighet.
