Gjennom kolonialismens historie har kolonimaktene benyttet seg av konkurrerende fremstillinger av urfolk for å fremme sine egne interesser. Urfolk har ofte blitt fremstilt som tilhørende en fortidlig tid, en narrativ som legitimerte kolonistyret i nåtiden og framtiden. Denne boken tilbyr et banebrytende, teoretisk innovativt og analytisk grundig svar på betydelige utviklinger innen urfolksstyre. Den dykker ned i samspillet mellom makt og urfolk-kritikk, ved å utforske de bredt artikulerte kjennetegnene ved urfolkets subjektivitet. Boken reiser spørsmål om de ulike kontaktflatene mellom neoliberalismen og urfolklighet i dagens samfunn. Vi har allerede fått en dyp forståelse av den lange historien med kolonial vold som oppsto fra den vestlige ønsket om å transformere urfolks samfunn på grunnlag av en oppfattet underlegenhet. Samtidig er vår anerkjennelse av den volden som følger av det angivelige ønsket om å 'forbedre' disse samfunnene langt mindre utviklet.
