Rosa Luxemburg er utvilsomt den mest betydningsfulle kvinnelige marxistiske teoretikeren i europeisk historie. Hennes perspektiv fra et konstant foranderlig Øst-Europa gir en unik tilnærming til å revurdere det etablerte kanon innen Marxismen. Luxemberg, til tross for sin perifere posisjon, utviste en bemerkelsesverdig åpenhet i analysene sine, mye mer enn mange av hennes kolleger fra mer sentrale områder. Hennes arbeid berørte sentrale spørsmål fra hennes tid, som fortsatt er relevante i dag. Fra konkrete revolusjonære kamper, som de som fant sted i Polen og Russland, til en dyptgående analyse av primitiv akkumulering, argumenterte Luxemburg for at anti-kapitalistiske og anti-koloniale bevegelser er uadskillelige. Hun undersøkte også temaer som statens suverenitet, demokrati, feminisme og rasisme. Gjennom sitt engasjement ga hun refleksjoner som fortsatt er nyttige for skribenter som står overfor nye og vedvarende utfordringer i arbeidet med å motvirke utnyttelse gjennom radikal økonomisk og sosial transformasjon.
