Før 1947, da Marjory Stoneman Douglas første gang omtalte Everglades som en 'gresselv', ble området ansett som verdiløst av de fleste. Hun klarte imidlertid å bringe verdens oppmerksomhet mot behovet for å bevare Everglades. I etterordet forteller Michael Grunwald oss hva som har skjedd med dette unike landskapet siden den gang. Grunwald fremhever at regjeringen i 1947 var i ferd med å etablere Everglades nasjonalpark og ga Army Corps of Engineers ansvar for flomkontroll – tiltak som på den tiden ble sett på som redningen for Everglades. Likevel viste ingen av disse løsningene seg å være tilstrekkelige. Basert på sitt grundige arbeid for boken 'The Swamp', presenterer Grunwald en detaljert beretning om hva som gikk galt og de mange forsøkene på å rette opp i situasjonen, med starten på 'Save Our Everglades', som Douglas selv erklærte var 'langt fra tilstrekkelig'. Grunwald utdyper deretter kompleksitetene (og absurditetene) i den pågående og kostbare Comprehensive Everglades Restoration Plan (CERP), som tar sikte på å redde dette sårbare økosystemet.
