«Gora» (1910) er Rabindranath Tagores femte roman og betraktes som hans mesterverk. Boken utforsker det sosiale, kulturelle, religiøse og politiske livet til den nittende århundrets urbane middelklassen i Bengal, og den representerer en milepæl i historien om den bengalianske romanen. Romanen gjenspeiler Tagores egen overgang fra hinduistisk revitalisering til universelt brorskap, og fra nasjonalisme til internasjonalisme. Den representerer et skifte fra aksept av rigid brahmanisme og hinduismen til en mer humanistisk tilnærming til religion. «Gora» ble oversatt til engelsk av W.W. Pearson i 1924.
