Barn har historisk sett vært involvert i krigføring, fra den amerikanske revolusjonen og borgerkrigen, til de to verdenskrigene. De har inntatt roller som både uniformerte soldater, camouflerte opprørere og til og med selvmordsbombere. En oppsiktsvekkende dokumentasjon er at den første amerikanske soldaten som mistet livet i Afghanistan som følge av fiendtlig ild, ble skutt av en fjorten år gammel gutt. Dette reiser et viktig spørsmål: Er barnesoldater angripere, eller er de ofre? Svaret er komplekst og uten en entydig løsning. De seneste årene har det imidlertid vært en utbredt oppfatning blant humanitære organisasjoner og samtidsforskere at barn i denne situasjonen primært er ofre for voksnes kriminelle utnyttelse. I sin provoserende bok argumenterer David M. Rosen for at denne responsen forenkler problematikken omkring barn som soldater. Han baserer sine påstander på dramatiske eksempler fra Sierra Leone, Palestina og Øst-Europa under Holocaust, og gir leseren en dypere forståelse av denne kontroversielle problemstillingen. Gjennom hver enkelt kasus belyser han de komplekse faktorene som er involvert og utfordrer oss til å revurdere våre oppfatninger av barn i krig.
