«Artificial Generation: Photogenic French Literature and the Prehistory of Cinematic Modernity» undersøker skjæringspunktet mellom filmteori og litteratur fra det nittende århundre. Boken argumenterer for at den dype sammenblandingen som fant sted i litterær representasjon i denne perioden har som mål å gjenskape en illusjon av liv og sanseopplevelser, direkte knyttet til de bredere overgangene til vår moderne filmverden. En sentral del av denne utviklingen i representasjon er den kontinuerlige gjenoppdukkelsen av den kunstige kvinnen som et varig uttrykk for maskulin kunstnerisk subjektivitet. Mot slutten av det nittende århundre utvikler dette seg til et fotografisk og filmisk driv. Gjennom en reise i filmhistorien, fra Georges Méliès og andre «stille» filmskapere på 1890-tallet til mer samtidige filmer som Alfred Hitchcocks «Vertigo» (1958) og «Blade Runner 2049» (2017), analyserer boken hvordan filmer ofte er strukturert rundt mytiske og litterære prinsipper fra det foregående århundret.
