Hvordan kan hukommelse mobiliseres for sosial rettferdighet? Hvordan kan bilder og monumenter motvirke offentlig glemsel? Og hvordan kan arvede familiære og kulturelle traumer kanaliseres på produktive måter? I dette dypt personlige verket, undersøker den anerkjente kunsthistorikeren Dora Apel hvordan minnesmerker, fotografier, kunstverk og selvbiografiske fortellinger kan brukes til å initere en prosess med "uforglemmelse" – ved å tolke fortiden på nytt gjennom å gjenkalle hendelser, personer, perspektiver og følelser som ofte blir utelatt fra konvensjonelle historiefortellinger. De ti essayene i 'Calling Memory into Place' utforsker kontroversene rundt et maleri av Emmett Till under Whitney Biennalen, samt debattene om et nasjonalt lynch-memorial i Montgomery, Alabama. I tillegg inkluderer de personlige beretninger om Apels tilbakekomst til den polske byen der foreldrene, som overlevde Holocaust, vokste opp, samt måtene hun fant styrke i sitt arvede traume mens hun gjennomgikk behandling for brystkreft. Disse essayene veksler mellom det faglige og det personlige, og gir en dypere forståelse av hvordan vi kan konfrontere og omforme vår kollektive hukommelse.
