I boken "Intelligent Action" utforskes hvordan kjente kunstnere som Gyorgy Kepes, Allan Kaprow, Mel Bochner og Suzanne Lacy, blant andre, utfordret dominerende oppfatninger om forskning og kunnskapsproduksjon gjennom grundig arkivforskning og analyse av deres kunstverk. Boken er strukturert rundt spesifikke institusjonelle kontekster, inkludert kunstneriske forskningssentre, forslag, utstillinger på høyskoleområder og etablering av nye skoler eller pedagogiske programmer. Ved å kombinere formelle og sosiale analyser, viser den hvordan disse kunstnerne responderte på ideer om forskning, kunnskapsproduksjon, informasjon og pedagogikk. De diskuterte verkene ble produsert mellom 1958 og 1975, en tid preget av oppløsning av mediegrenser som følge av teknologiske, kulturelle og generasjonsmessige endringer. I akademisk sammenheng har disse kunstneriske praksisene tatt til seg utseendet, følelsen eller språket fra ulike forsknings- og undervisningsmetoder. I flere tilfeller tilpasset kunstnere seg kravene fra den kalde krigens forskningsuniversiteter, mens andre valgte å stå imot slike press.
