Hvordan ser livet i eldre år ut når det leves i selskap med andre arter? Og hvordan preger andre arter menneskers aldringsprosess, og hvilke (u)symmetrier avdekkes i forståelsen av aldring? Tidligere har aldring i samfunnsvitenskapene blitt undersøkt utelukkende fra et menneskelig perspektiv. Dette er den første samlingen av originale arbeider som vurderer aldring i relasjon til andre arter. Denne boken søker å starte en samtale om aldring ved å ta de mer-enn-menneskelige deltakerne på alvor – ikke bare som støtte for eller kontekster for menneskelig aldring, men også, mer symmetrisk, som aktører og subjekter i prosessen med aldring. Bidragsyterne trekker på rike, beskrivende etnografiske beretninger, som for eksempel øyeblikk av forbindelse mellom eldre mennesker og hunder på et langtidspleieanlegg, menneskelig omsorg for aldrende laboratoriumsdyr, og robotvennskap i høyere aldersgrupper. Etnografiene i denne samlingen beriker ikke bare vår forståelse av aldring, men åpner også opp for en ny diskusjon om samspillet mellom mennesker og andre arter i livets senere faser.
