Boken "Residues" presenterer en innovativ tilnærming for å forstå de miljømessige konsekvensene av kjemikaliers produksjon, forbruk, avhending og regulering. Miljøbeskyttelsesordninger er ofte sterkt segmenterte, basert på sted, medie, substans og effekt, og akademisk forskning reflekterer ofte denne segmenterte tilnærmingen. Imidlertid møter vi i kjemiske stoffer fenomener som er både omfattende og minimale, unike og allestedsnærværende, regulerte men samtidig uregjerlige. Inspirert av nyere studier om materialitet og infrastruktur, introduserer vi "residual materialisme" som et rammeverk for å belyse de sosiale og materielle egenskapene ved kjemikalier, samt deres evne til å forme verden. Ved å følge sporene av rester gjennom tid og rom, får vi innsikt i hvordan fortiden har blitt vevd inn i våre nåværende kjemiske miljøer og fremtidsrettede reguleringssystemer, hvorfor forurensende stoffer alltid ser ut til å unndra seg kontroll, og hvordan antropocenen er uatskillelig knyttet til syntesen av karbon i nye molekyler.
