Denne første av fire bind som inneholder skrifter fra Franz Kafkas etterlatenskaper, tar oss med fra det tidligste kjente albumarket datert 1897, og strekker seg frem til novella "Blumfeld, ein älterer Junggeselle" fra mars 1915. I teksten utforsker Kafka dyptgående temaer som angst og smerte, hvor han beskriver: "Jeg sovnet og dro med hele mitt vesen inn i den første drømmen. Jeg kastet meg inn i den med så mye frykt og smerte at den ikke kunne bære meg, men heller ikke tillot seg å vekke meg, for verden rundt meg var sluttet...". Dette verket er et tidlig eksempel på Kafkas evne til å skape en dyp resonans fra det ubevisste, og ifølge Heinz Politzer er det et "underverk av presisjon og klarhet, myke berøringer av verdslig ironi, et tett vev av lokal atmosfære og en melankoli som er kaotisk og vid som hele verden." Her får leserne et unikt innblikk i Kafkas tidlige litterære stil og tematikk, som fortsatt berører og fascinerer.
