I boken 'Die Absonderung' tar Georges-Arthur Goldschmidt leserne med på en gripende reise tilbake til sin barndom. I 1938, som tiåring, ble han sendt fra Hamburg til Florenz av sine jødiske foreldre. Derfra ble han plassert i et fransk barnehjem i de vakre Savoyer Alpene. Gjennom sine skildringer formidler Goldschmidt det tøffe livet i hjemmet; kampen mot lengselen etter hjemmet, de mange og brutale straffene han opplevde, og den hemmelige gleden i motsetning til den stadig nærværende trusselen fra de tyske okkupantene. I Peter Handkes forord beskrives verket som et ''traumbok'' - et verk som gir en stemme og språk til situasjoner og hendelser som tidligere har vært ubeskrivelige. Goldschmidt klarer å sette ord på en opplevelse som mange kan relatere seg til, samtidig som han bevarer klarhet og umiddelbarhet i sin fremstilling. 'Die Absonderung' utforsker dybden av menneskelig erfaring og trauma, og fremstår som en solid dokumentasjon på et liv preget av usikkerhet og drømmer.
