I 'Die Fackel im Ohr' fortsetter Elias Canetti sine autobiografiske minner, som han først begynte å utforske i sin ungdomshistorie 'Die gerettete Zunge' (1977). Denne gangen tar han leseren med på en reise gjennom årene 1921 til 1931, en periode som dekker alderen mellom seksten og seks og tyve, hvor Canetti utvikler en dypere forståelse av verden rundt seg. Gjennom sine øyne opplever han inflasjonen i Frankfurt am Main, studietiden i Wien — inkludert brannen i Justizpalast — og det pulserende livet i Berlin på begynnelsen av 1920-tallet. Boken gir innsikt i Canettis indre utvikling og hvordan han finner sine senere temaer, som masse, død, og individets verdighet. I løpet av årene relatert til 'Fackel' kan vi se tidlige hint til Canettis fremtidige hovedverk, inkludert romanen 'Die Blendung' og den omfattende studien 'Masse und Macht', som han skulle bruke tre tiår på å fullføre. Med sin skarpe observasjonsevne fanger Canetti i disse formende årene observasjoner som vil bli viktige for hans litterære arv i de neste femti årene.