I 'Dramen' gir Elias Canetti en dyp innsikt i menneskelig kommunikasjon og misforståelse. I stykket 'Hochzeit' beskrives språket som en kilde til forvirring, der karakterene ikke helt forstår hverandre og kun gir uttrykk for sine egne tanker. Dette skaper en situasjon der de snakker som om de bruker fremmedspråk som de ikke virkelig behersker, noe som fører til en ny dimensjon av ikke-forståelse. Deretter tar 'Komödie der Eitelkeit' oss med inn i et tidsperspektiv preget av de dramatiske hendelsene i Tyskland i 1933. Her er scenene strukturert i en spiral, der lengre scener etter hvert koker ned til kortere interaksjoner mellom figurene. Handlingen refererer stadig mer til ild, fra en avstand som til slutt bringer en karakter til å bli en del av flammen ved å kaste seg selv inn i den. Det er et dyptgående verk som utforsker temaene om identitet, selvbilde og samfunnets press, alt satt i konteksten av en verden som ser ut til å være uten speil.
