I 'Der Gefesselte Band 2 Erzählungen 1 (1948-1952)' tar Ilse Aichinger oss med inn i en dyptgripende utforskning av livets mørkere sider, etterkrigstidens traumer og de uuttalte sorgene som preget den tiden. Gjennom kraftfulle setninger som 'De lyseste markene vokser ut av avskjed, de dypeste skogene stammer fra galgevirke', utfordrer Aichinger det kollektive hukommelsestapet av død og krig som preget gjenoppbyggingen av samfunnet etter katastrofen. Hun oppfordrer leseren til å konfrontere og anerkjenne truslene og ødeleggelsene for å kunne oppleve nåtiden fullt ut. Hennes skildringer av soldatenes absurde hverdag, den stagnerte etterkrigstilværelsen og de nye forræderiene etter krigen, stiller skarpe spørsmål ved den rådende ideologien. En av hennes mest bemerkelsesverdige er narrativet 'Spiegelgeschichte', som gjorde henne kjent etter å ha mottatt prisen fra gruppe 47 i 1952. Her følger vi en ung kvinne som, etter en mislykket abort, befinner seg i dødsøyeblikket og refleksjonene som følger. Gjennom disse tidlige fortellingene av Aichinger opplevde man taket på det usynlige presset fra fortiden, og en dypere forståelse av menneskelig erfaring og motstandskraft i lys av tragedie.
