I denne tredje utgaven av tekstene fra Franz Kafkas etterlatenskaper, som stammer fra årene 1919 til 1922, finner vi det berømte verket 'Brevet til faren', skrevet i november 1919 i Schelesen. Her utforsker Kafka komplekse temaer om lover og makt, og uttrykker bekymring for at 'våre lover dessverre ikke er allment kjent; de er en hemmelighet for den lille adelsgruppen som hersker over oss.' Kafkas dyktighet i språkbehandling er nesten uovertruffen, og han fremstår som en ekte magiker med ord. Den bemerkelsesverdige effekten av hans setninger ligger i deres enkelhet. Tiltross for den strenge oppbygningen mangler de prangende og overlessede formuleringer; i stedet åpner de dører til de dypeste lagene av sjelen. Hans arbeid fanger både forfatterens personlige stridigheter og universelle sannheter, og inviterer leseren til å reflektere over de eksistensielle og sosiale utfordringene som ligger skjult under overflaten. Manfred Sturmann beskriver Kafkas styrke med en presisjon som virkelig fanger essensen av forfatterskapet.
