I gamle tider ble epilepsi ansett som en hellig tilstand. Mytene og mystikken som omga denne tilstanden førte til forfølgelse, demonisering, fengsling og sosial avvisning. Det var først på 1800-tallet at epilepsi ble akseptert som en fysisk tilstand, og ikke som et resultat av galskap eller en farlig smitte. Hvorfor epilepsi har blitt og fortsatt er gjenstand for stigmatisering, kan best forstås ved å se på hvordan det gjennom århundrene har blitt fremstilt i kunst og media. I boken 'Sacred Lives' undersøkes hvordan epilepsi har blitt skildret i litteratur, malerier, film og TV, samt i musikk, teater, avisartikler og på sosiale medier. Boken belyser livene til forfattere, malere, musikere og skuespillere med epilepsi, og analyserer hvordan de har håndtert sin tilstand og hvilken innvirkning den har hatt på deres kunst. Den tar også for seg hvordan samfunnet ser på personer med epilepsi og hvorfor negative oppfatninger og misoppfatninger kan føre til stigmatisering.
