I de siste tiårene har vi sett en betydelig utvikling i vestlige nasjoner mot nye krav om inkludering, som strekker seg fra kvinners rettigheter, sivile rettigheter, og seksuelle rettigheter for homofile og lesbiske, til rettigheter for funksjonshemmede og språkrettigheter. Denne utviklingen har fått gjenklang over hele verden, fra Zapatistas til tsjetsjenske og kurdiske nasjonalister, der sosiale og politiske bevegelser rammer inn sine kamper i språkene av rettigheter og anerkjennelse. Som følge av dette har statsborgerskap blitt et stadig viktigere tema innen samfunnsvitenskap. Forskere har måttet revurdere rollen som politisk agent eller subjekt, og det å være statsborger er blitt et spørsmål av sentral betydning. I tillegg til at statsborgeres rettigheter og forpliktelser blir redefinert, undersøkes nå også hva det faktisk vil si å være en borger i en tid preget av globalisering og mangfold.
