Denne åpne boken omformer bærekraftige energioverganger til å være en problemstilling knyttet til å løse ansvarlighetskriser. Den viser hvordan empirisk studier av ulike legitimeringspraksiser kan analytisk avdekke energioverganger, og presenterer en typologi av disse praksisene for å vurdere om energiovergangene faktisk bidrar til bærekraft. Den virkelige utfordringen knyttet til klimaendringer krever bærekraftige energioverganger, og dette reiser en krise av ansvarlighet som legitimeres gjennom spesifikke praksiser i en rekke tilfeller. Eksemplene inkluderer: overganger til solenergi i Portugal, urbane energioverganger i Tyskland, konflikter knyttet til skogområder i Indonesia, mål for urban karbondioksidutslipp i Norge, elektrifisering av transport i Norden, samt bevaring av biologisk mangfold og energiproduksjon i USA. Ved å syntetisere disse casene identifiserer kapittelvariasjoner der legitimeringspraksiser bygger spesifikke ansvarsforhold. Boken illustrerer på en dyktig måte kompleksiteten i disse sammenhengene.
