I denne gripende fortellingen møter vi en gruppe flyktninger som har søkt tilflukt i Istanbul etter å ha måttet forlate sine hjem i Damaskus og dets forsteder. Hver av dem bærer med seg unike historier, preget av personlig tragedie som tapet av kjære familiemedlemmer og nære venner. Felles for dem alle er den dype smerten av bortføringen fra sitt hjemland, som har blitt en del av deres daglige liv. De samles daglig på et nærliggende café, der krigen er en konstant skygge som preger deres samvær. I caféets trygge, men bittersøte atmosfære diskuterer de, med forskjellige perspektiver, hva som egentlig førte til krigen. Noen av dem hevder at de bare forsøkte å tenne et lys i tyranniets mørke, mens den brutale virkeligheten spørsmålet om regimets ødeleggende makt avslører skarpe splittelser blant dem. Gjennom disse daglige møtene viser det seg at noen lever i håpet om å kunne vende tilbake til et brennende hjemland, selv om det bare skulle være aske som møter dem, mens andre drømmer om å forlate til et mer fredelig sted lengre vest eller nordover. Boken gir en levende skildring av deres historier, der Aref, Amer, Nada og Mona tar tur med å fortelle om sine liv i skyggen av krigen. En sterk og traumatiserende fortelling om tap, håp og lengsel etter hjemmet.
