????? ??????

I sin andre diktsamling, 'Uppskjutna firanden', fortsetter poeten Ahmad Nijem den litterære reisen han påbegynte med debutverkene. Denne samlingen er preget av en blanding av stille hvisking og kraftfulle skrik, der nostalgiske minner fra barndomssteder i Galilea, Jaffa og Nasaret blir tydeliggjort. I disse diktene gjenopplever han fortidens øyeblikk, mens han beskriver sitt indre landskap med sårbarhet og skjønnhet. Nijem utforsker også nordiske elementer, hvor språket blir lett og luftigt for å fange stillheten og naturens mange ansikter – fra snødekte landskap til stigende soloppganger, som skaper en lengsel etter det fortrengte. Samtidig som han ramser opp de skjulte tragediene fra middelhavsområdet, gir han stemmen et nytt, hardere uttrykk for å modne den dype smerten og sorgen som mange av disse landene står overfor i dag. Til tross for de utfordrende omstendighetene har Nijem en urokkelig tro på menneskets evne til å overvinne og gjenopprette sin egen makt til å styre sin skjebne.