I boken 'Negativ pædagogik' utfordres de tradisjonelle oppfatningene i den pædagogisk-filosofiske litteraturen, som ofte er preget av idealisme og positive verdier. Forfatteren tar for seg det motsatte synet, hvor negative opplevelser som kedsomhet og skam ikke nødvendigvis er skadelige, men kan være katalysatorer for dypere tenkning og utvikling av ferdigheter. I stedet for å fremheve lykke og kjærlighet som det ultimate målet, stiller boken spørsmål ved hvorvidt disse kvalitetene faktisk kan hindre kritisk tenkning. Med referanser til tankene til prominente teoretikere som Sigmund Freud, Jacques Lacan og Martin Heidegger, legger boken et nihilistisk og kritisk blikk på pedagogiske normer og forventninger. De fem første kapitlene tar for seg de moderne kravene til utdanningsvitenskapen, og gir en ny forståelse av hvordan negative erfaringer kan være en viktig del av læringsprosessen. 'Negativ pædagogik' er en viktig lesning for dem som ønsker å utfordre status quo innen utdanning, men forbereder seg på at boka ikke gir lettvinte løsninger, men snarere åpner for en kritisk refleksjon over hva det betyr å lære.
